#### 3. Metode Teorien ble testet i praksis ved å tilfeldig generere 8 høyder, og plassere alle punktene i en berg- og dalbane i de gitte høydene. Disse punktene ble brukt i den teoretiske delen. I den praktiske delen måtte vi selv montere de åtte ulike høydene. Vi plottet en graf for å vise krumningen teoretisk ved hjelp av en mal. Malen beregnet 7 tredjegradspolynomer, et for hvert intervall mellom to nabofestepunkter (naboskruer). Her brukte vi scipy.interpolate-funksjonen CubicSpline. Med denne informasjonen kunne vi regne ut fart og sluttfart. Den praktiske oppgaven gikk ut på å slippe en kule, med masse 0.030 kg og diameter 20 cm, fra punkt 1 på banen. Dette er vist på bilde 2. Kulen ble holdt på plass i starten av banen, før den ble sluppet og målingene startet. Vi forsøkte å påføre kulen minst mulig kraft da den ble sluppet. Det ble gjennomført målinger på 10 videoer av kulen. Videoene ble tatt med en mobiltelefonkamera ved hjelp av et stativ. For å få så nøyaktig målinger som mulig, prøvde vi å unngå å bevege på stativet. Videoene ble analysert gjennom programet tracker. Vi la inn videoene, opplysninger om kulen, et koordinatsystem og en målestokk. Vi kunne da hente ut opplysninger om fart, tid og posisjon. Disse verdiene kunne vi ta i bruk for å lage ulike grafer, som er presentert under resultater. Målestokken tok utgangspunkt i meterstokken i figur 1, for å riktige mål i Tracker. Avslutningsvis bereget vi gjennomsnittet av sluttfarten, slik at vi kunne regne ut usikkerhet og avvik. alt-tekst

**Figur 2:** *Oppsettet vårt.* alt-tekst

**Figur 3:** *Utstyret vi brukte.*